Kap. 7. Melkisedek - Fullkommen frelse.

Melkisedek.

Hebr. 7.
Forhistorien i 1. Mos. 14: - Lot bortført. Abraham befridde Lot. Abraham sa nei til lønn, v. 21-23. (Versene viser til 1. Mos. 14).
En annen person Melkisedek. Senere i Bibelen. Hvem ?
1. Konge i Salem, = Jerusalem. = fred. fred i området.
Fred betyr mer enn fravær av krig. I Guds rike: åndelig, indre fred – med Gud. =mangel nå. Mye uro. Kan lære av fredens by.

2. Var prest. Men han var ingen avgudsprest. Midt i hedenskapet en sann prest – for Den Høyeste Gud, Skaperguden, Den eneste sanne Gud. Hadde kalt Abraham.

Melkisedek betyr ”Rettferdighets konge”. Levde selv rettferdig, og var representant for en rettferdig Gud. Denne Gud hadde utvalgt både presten og Abraham. Melkisedek var til hjelp for troshelten Abraham.

3. Melkisedek kom med vin og brød. Gaver og mat til en trett Herrens tjener. Viste omsorg for ham, slik vi alle skulle gjøre.

Symbol og forbilde på nattverden. Taler tydelig om Jesus. = livsens brød, Joh. 6, 35. Og vintreet, Joh. 15, 1 og 5. I Salme 23, 5: Herren som hyrde (Joh. 10) dekker bord for oss. = den åndelige føde Gud gir sine barn.

4. Melkisedek velsigner Abraham, v. 19. Ikke jordisk gods og ære. Velsignelse er himmelsk godhet og herlighet. Abraham hadde løfte om velsignelse, kap. 12, 2. Melkisedek er redskapet.

Vi har ”all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus” (Ef. 1, 3). Ved troen på Jesus. Vi må se den og blir minnet om den.

5. Melkisedek minte Abraham om den sanne Gud. V. 20: Gud har gitt dine fiender i din hånd. Seieren gitt av Gud. Derfor skal Gud ha æren, ikke kongen eller Abraham. Vi trenger slike påminnelser: Ikke vi, men Han har gjort alt. Og vi kan med frimodighet gi Gud all ære.

I v. 19 sier Melkisedek: Velsignet være Abraham av Den Høyeste Gud.
Han eier alt, v. 22 der Abraham svarer.
Alt er Guds eiendom, vi mennesker, kongen, fienden. Det gjør oss ydmyke. Ingen ting er vårt.

6. Melkisedek fikk tiende av Abraham, v. 20. Unødvendig. Uttrykk for takk og anerkjennelse fra Abraham. Prestekongen krevde det ikke, men Abraham følte og forstod: jeg vil gi noe tilbake.

Her i Kongedalen kunne Abraham blitt rik, men i stedet gav han bort noe. Slik virker Guds ord og evangeliet på et menneske. Jfr. Apg. 20, 35.

7. M. forbilde på Messias. To andre steder i Bibelen.
a) Salme 110, 4. David om Messias som konge og prest. Flere steder taler Bibelen om denne dobbelte (og tredobbelte) rolle som Messias har. Her ser vi noe viktig: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.

b) I Hebr. 5-7 flere ganger, tillegg: Han er yppersteprest (øvsteprest). Ikke i 1. Mos. 14.
Var alene prest i Salem og samtidig konge. Dermed var han den høyeste.

Vi ser i Hebr. noe mer:
1) Messias øvsteprest etter Melkisedeks vis, Hebr. 5, 6. Noe spesielt ved Melkisedek finner vi her: Han er Messias, dvs. Jesus Kristus.: til evig tid. Prester i Israel var i tjeneste i sin livstid. Etter døden en ny prest.
Jesus som Guds Sønn er derimot evig, og hans gjerning skal aldri gjentas. ”Det er nok det som Jesus gjorde.”

2) Med Kristus skjedde en omskiftelse. Hebr. 7, 12. Om prestedømmet i GT, loven, pakten og løftene. Forskjell på den gamle og den nye pakt, og på Arons og Kristi prestedømme. Aron representerer pakten ved Moses og loven på Sinai. Kristus er den nye pakts hovedperson.

Allerede i GT kom lyset fra den nye pakt inn og varsler om det som skal komme. Her ved Melkisedek. Bilde på den nye pakts prest, dvs på Guds Sønn. Han var ikke Guds Sønn, men gjort lik ham i det historiske, Hebr. 7, 3. Og her ser vi flere ting.

3) Melkisedek var uten far og mor, Hebr. 7, 3; = uten kjent familie og ætt. Ingen begynnelse og ingen ende betyr: vi ikke kjenner hans fødeår eller dødsår. Ikke noe mystisk. I kontrast til slektstavlene i 1. Mosebok og senere. Og i kontrast til øvstepresten Aron som vi kjenner slekta til. Han var bror til Moses.

Vise forskjellen mellom Jesus som Guds Sønn og prestene i GT som var mennesker.
Jesus er opphøyet over alle dem. Var nødvendig. Hebreerbrevet argumenterer slik: Hvis vi kunne bli frelst etter den gamle pakt, hvorfor var det da nødvendig med en ny øvsteprest, lik Melkisedek? Kap. 7, 11. Og det er en hovedsak, sier kap. 8, 1. Vi behøvde en frelser som er fullkommen på alle måter, kap. 7, 26. Derfor måtte Guds Sønn komme. Melkisedek peker fram mot ham.

4) I lys av Melkisedek ser vi at Kristus som frelser er:
a) En evig konge som hersker med rett og rettferdighet. Det skjer nå i nådens rike, og i evigheten i herlighetens rike.
b) Han er freds konge som nå gir hjertefred til syndere som kommer til ham, og han skal en gang opprette et evig fredsrike.

c) Han er prest for Den Høyeste Gud, og ofret seg selv for våre synder på korset. Det er nok for alle mennesker.

d) Han gir velsignelse til Guds folk, både ved tilgivelsen for alle synder og ved at han er med sitt folk alle dager. Han gir oss åndelig mat og styrke på veien.

e) Hans prestedømme og tjeneste er større enn alt annet, kap. 8, 6. Han ber i himmelen og er talsmann og representant for Gud i prøvelser og anfektelser.

---
Hebr. 7,24-28-8,2.Fullkommen frelse.

Jesus som vår yppersteprest er en hovedsak i kristendommen. Kap. 8, 1. Her bruker forfatteren et bilde fra GT. Der var alle mennesker (som nå) ufullkomne, og derfor var også prestene det. De hadde mangler som mennesker og kunne derfor ikke gjøre en fullkommen gjerning.

Med Jesus kom noe nytt. Han var fullkommen. Hele Bibelen sier det. Derfor var det også en fullkommen frelse han kom med. V. 25. Slik ligner han Melkisedek i 1. Mos. 14 og Salme 110. Hebr. 7, 1. Men vi skal ikke tale om Melkisedek her, se et annet innlegg foran. Her ser vi flere sider ved frelsen:

1. Jesus er fullkommen, v. 26. 28. Det er et sterkt bilde av Frelseren.
a) Det var ingen lyte ved Jesus. Han var Gud og opphøyet over alle, hellig og ren. Han var også prøvd i alt uten å synde, kap. 4, 15. Og Peter sier i 1. Pet. 2, 22: Han gjorde ikke synd. Det er Jesu attest.

b) Vi måtte han en fullkommen frelser, det var nødvendig for vår del. Vi kan ikke frelse oss elv og kan heller ikke hjelpe til. Vi er så ødelagt av synd at det er umulig for oss å være god.
- Synden førte oss bort fra Gud, Jes. 59, 2. Den har gjort skillsmisse mellom oss og Gud.
- Synden har også ødelagt oss og gjort oss uduelige i all vår gjerning. Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av kjøtet, Rom. 8, 3. I v. 7 sier Paulus der: kjøtet (vår medfødet natur) er ikke Guds lov lydig og kan heller ikke være det. Det har ført til at ingen søker Gud, Rom. 3, 11. Ja, vi er rett forstått djevelens barn, 1. Johs 3,10.

Det er bare Guds Sønn som kan frelse.

2. Jesus ga et fullkomment offer, v. 27.
Derfor er det ebdre enn alle offer i GT. Det er annerledes og bedre, kap. 8, 5. Arons prestedømme er et forbilde eller en skygge av Jesu tjeneste og frelse.

a) I den gamle pakt var det mange prester og alle var skrøpelige, v. 28.
- Det ble ofret et dyr hver dag både morgen og kveld samt på de store høytider og når noen f. eks. hadde syndet. Derfor var det en stadig gudstjeneste i templet med slike offer.
- Ypperstepresten Aron og etterfølgere måtte først ofre for sine egne synder på den store forsoningsdagen, deretter for folket, v. 27 og 3. Mos. 16.

b) I den nye pakt er det en prest – det er Jesus. Egentlig er det ingen andre prester etter bibelsk språkbruk.
- Han ofret en dag –på korset langfredag.
- Det ene offer var nok for alle til alle tider. Jesus død var for alle, v. 27b.

Den gamle pakt var ikke feil eller gal. Gud ville det slik. Men det var for svakt, v. 18. Den var bare en skygge av det fullkomne og slik en forberedelse.

Jesu verk er det egentlige. Han sonet for alle verdens synder, betalte skyldbrevet og åpnet himmelen – og derfor kan han glemme synden. Den er oppgjort. Når vi regner med det, kan vi nærme oss Gud, v. 19.b. Det var ingen mangler ved hans frelse. Og det fører oss over i neste avsnitt:

3. Jesus kan fullkommen frelse, v. 25.
Alt er ferdig, kom til bryllupet. Her må vi stanse ved et par ting fra teksten:
a) Jesus ber oss om å komme.
Det er vår del. Johs 6, 37. Det innebærer å bekjenne synd. De gamle haugianerne sa: Å tro er å komme til Jesus med sin synd. Jeg tror det er rett. Da skjer det som Johannes taler om: Dersom vi bekjenner våre synder, 1. Johs 1, 9. Da renser han oss fra all synd. Jes. 1, 18. Da står du fullkommen ren for Guds åsyn. Du er like ren og fin som Jesus selv er, og du er skjult i ham. Englene skal ikke finne noe feil ved deg!

Dette skal vi ikke oppfatte som en gjerning, noe vå må prestere eller gjøre godt nok for å bli frelste. Alt er Guds gjerning. Men skal det bli mitt, må jeg jo åpne hånden og si takk. Det er i grunnen så enkelt.

b) Jesus ber for oss, v. 25.
Han lever alltid for å gå i forbønn for oss. Og i kap. 9, 24: han åpenbares for Guds åsyn for vår skyld – og det gjør han både som talsmann, stedfortreder og forbeder.

Dette er Jesu yppersteprestlige tjeneste i himmelen i dag, slik han har vist oss det i Johs 17. Offeret er ferdig. Nå ber han for oss alle. Det er han livsoppgave, eller rettere evighetsoppgave så lenge det er mennesker på jorden.

Han lever, står det. Det er vedvarende uten stans. Og han ber om minst to ting:
- Det er at vi som tror må bli bevart i troen. Når du glemmer å be, er trett og sliten og kanskje har lite tro på bønn. Da ber Jesus for deg. Johs 17,11. Og han ber om at du og jeg må nå fram – og bli evig frelst hjemme i himmelen.

- Men han ber nok også om at flere må komme og ta imot den ferdige gaven. Han ber for misjonen og arbeidet i Guds rike. Sangeren har når han sier:

Jesus vil ha alle, selv om niognitti var innen folden i forvar.- Jesus vil ha alle.